GOING AWAY PARTY

  • 04.06.2016 kl. 05:20
  • USA
  • 0

I dag hadde jeg avskjedsfest, noe som var koselig. Venner, noen av lærerne mine, trenere og familievenner kom over. Vi serverte mye god mat, spilte volleyball i sola, snakket, hadde pinata og mye mer. Etter festen dro jeg ned til bygda hvor det er en festival denne helga. Så dette blir nok en kjekk helg som jeg skal tilbringe med venner. Gjelder å få inn mest mulig tid nå før jeg reiser hjem!














// noen av de fiiine vennene mine som jeg kommer til å savne så uendelig mye
 

HIGH SCHOOL HERVED HISTORIE

  • 03.06.2016 kl. 02:39
  • USA
  • 0


Favorittlærer Mr. Sembrat hadde kjøpt donuts til oss i dag, så det var en søt start på dagen med donuts før klokken åtte i dag mårest.

Så i dag var siste skoledag. Den varte i ganske nøyaktig halvannen time, og vi gjorde ikke annet enn å spise donuts og snakke. Kan ikke tro jeg har gått gjennom gangene på Saltsburg High for aller siste gang. Det er utrolig vemodig, men som alt annet så måtte også dette skoleåret ta sin slutt. Etter skolen dro jeg og noen venninner ut for å spise frokost. Så dagen fortsatte i det søte hjørnet med kanelsnurrpannekaker (?? google cinn a stack pancakes for bedre forklaring. Sykt godt i alle fall) #USA

Når jeg kom hjem ryddet jeg ut skolesekk. Sorterte permer og skrivebøker. Siden jeg allerede har store problemer med å få med meg alle mine eiendeler hjem gikk det meste i søpla. Som jeg sa til vertsmor når hun spurte om jeg skulle kaste alt dette aka ett helt år med arbeid, så svarte jeg som så at jeg har jo med meg karakterkortet hjem, så det får stå for alt arbeidet. But again, vemodig. Vemodig burde vært overskriften i dette innlegget. Vemodig vemodig vemodig.

Jeg har også gjort klart for avskjedsfesten i morgen og gjort noen ærender sammen med vertsfar. Nå skal jeg se litt gossip girl før jeg finner senga. XOXO


Vi er offisielt seniorer på skolen nå, kind of a big deal. Class of 2017 ready for action.
 

SOMMER, SOL OG SKOLEFRI

  • 01.06.2016 kl. 02:17
  • USA
  • 2

Jeg vet, denne bloggen er ikke oppdatert på evigheter. Klagene har haglet inn, så nå tar jeg meg endelig tid til å skrible ned noen ord for å gjøre dere glade (♥♥). Problemet denne gangen er ikke at det ikke har skjedd noe og dermed ingenting å skrive om, tvert imot faktisk. Dagene flyr unna når man har det gøy, for å si det sånn. Vi ble ferdig med alle prøver og eksamener for en stund siden, så skoledagene er svært daffe nå i det siste. I morgen er siste skoledag og jeg kan ikke tro at min tid på amerikansk high school er over. Hvor ble tiden av?? Jeg har vært her i over 300 dager og har 3 uker igjen. Dette skoleåret har virkelig vært noe for seg selv, og hadde jeg hatt muligheten hadde jeg lett gjort det igjen.

Nå som gradestokken viser 30 grader, solen skinner og lekser er historie har livskvaliteten snart sprengt skalaen. Livet er mer enn ok+ og jeg storkoser meg. Jeg har mye mer tid til å være med venner nå, og vi har ofte get togethers med bonfires eller iskrem. På fredag steller jeg istand til going away party, noe som blir meget vemodig. Jeg er ikke helt klar til å reise hjem enda, selv om det sikkert blir fantastisk det og når den tid kommer. Sukk, alle disse følelsene på en og samme gang..

Selv om jeg har avskjedsfesten denne uka, har jeg som sagt 3 uker igjen. Neste uke drar jeg til California, noe jeg gleder meg veldig til. Resten av tiden her blir nok til å gå med til å være med venner og familie. Og pakke... det blir et kapittel for seg selv.


Vi hadde award ceremony på skolen i dag, og jeg fikk utdelt award for academic excellence :)


Friidretten er også over, noe som er litt (veldig) trist. Det har vært moro til tross for slitet, og jeg møtte mange nye mennesker jeg er så glad jeg fikk muligheten til å bli kjent med.


Både livet og jeg smiler fortiden. Håper alt er bra hjemme, så sees vi veldig snart!

PROM

  • 15.05.2016 kl. 01:06
  • USA
  • 3


I går var det duket for prom, som virkelig er en av de største dagene i året om man er en amerikansk high school elev. Prom er da altså skoleball, og på skolen min er det for senior og juniorene. På skolen gikk vi kun gjennom det som skulle skje på prom, før vi fikk dra hjem tidlig. Etter skolen dro jeg og fikset hår og sminke, før det bars hjemover for å ta på finstasen.

Daten min kom å hentet meg, så dro vi ned til sentrum for å ta masse bilder med forskjellige folk. Deretter for vi opp til skolen for å ha grand march, som er hvor vi går utpå scenen, blir presentert osv. Det var en veldig fin seremoni, og salen var stappfull med folk.

Her er meg og min date under grand march. Når alle var presentert var det kåring av konge og dronning, og gjett hvem som ble dronning a? Iiik det var meg. Kind of a big deal.

Meg og han som ble kåret til konge.

Etter seremonien satte vi kursen mot det som faktisk var prom. Middagen ble holdt på en "låve". Det var dødsfint der. Alt minnet meg egentlig om et bryllup. Vi fikk servert smakfull middag og kunne forsyne oss av isbaren hele kvelden. Kvelden ble brukt til dansing. Det var dødsgod stemning, musikken var bra og alle var bare supergira. Litt av en kveld.
Processed with VSCO with hb1 preset
Special treatment for the queen.




Etter prom var det after-prom. Vi dro en plass hvor de hadde masse spill, filmer, gymsal, svømmebasseng, nattmat (♥♥) og mye mer. Det var skikkelig moro, selv om de fleste begynte å bli litt trøtte med tanke på at klokka var rimelig mye og de fleste hadde stått opp rundt klokken 6 for å dra på skolen tidligere samme dag. Klokken 4 dro vi hjem, og vi kom tilbake til skolen rundt klokka 5. Så dagen i dag har blitt brukt til nada borsett fra soving og avslapping. Greit i ny og ned det og.

Avslutter innlegget med noen snapchats fra kvelden.


 

PRIORITERINGER

I dag er det 50 dager til jeg er tilbake på norsk jord. 50 små dager, som jeg må prøve og gjøre så minnerike som mulig. Nyt det sier de. For å nyte det må jeg ta de riktige valgene og prioritere å gjøre det jeg synes er viktigst å få gjort/bruke tid på før jeg drar hjem. Akkurat nå føler jeg at jeg valgte feil. Familien er ute på restaurant, så drar de på kjøpesentret. Jeg sitter hjemme. Jeg skriver essay og leser meg opp til biologi eksamen. 

Hjemme drar vi aldri ut midt i uka. Mye av grunnen er nok distansen, det er for langt å reise. Derfor burde jeg blitt med familien ute i dag. Det er nemlig ting vi ikke gjør hjemme som jeg vil huske. Den gangen vi dro ut midt i uka bare for å kose oss. Men hva med karakterene? Hva er egentlig viktigst? Timene jeg har brukt på lekser og pugging her er utallige. Og det skal jeg si dere, man får igjen for strevet, for karakterkortet mitt er ensidig med kun den beste karakteren. Men har det vært verdt det? Jeg kunne latt vær og øvd så mye til prøvene, ikke gjort leksene så nøye og hatt tid til så mye mer. Jeg kunne dratt ut på shopping midt i uka. Jeg kunne brukt mer tid med familien. Jeg kunne til og med klipt plenen så ofte som vfar helst ser at den blir klipt.

Når jeg innser at jeg kun har 50 dager igjen av dette eventyret får jeg en klump i magen. Redd for at jeg har prioritert feil hele veien. Ingen har fortalt meg at jeg må ha toppkarakterer i alle fag, jeg trenger kun å bestå. Den eneste personen som ikke blir fornøyd med en karakter midt på treet er meg selv. Nå går vi inn i eksamensperioden og jeg lurer på hvordan jeg skal få mulighet til å nyte den siste tiden. Skal jeg drite i skolen og leve livet? Nei, det hadde jeg aldri kunne tillat meg selv. Nå må jeg klare å finne den gyldne middelvei.

Heldigvis har jeg det utrolig bra her, og har mye morro mellom slagene. Kretsen av bekjente her er utvidet såppas at jeg nesten alltid møter et smil og noen som roper "Hey Norway" hvorhen jeg går. Skoledagene er kjappere enn noen gang og det er ikke en gang kjipt å stå opp 06.00. Dessuten har jeg mye gøy i vente i tiden framover, men prom allerede neste uke iiik. Og med så mange fine minner i bagasjen, er det jo bare litt ekstra stas å også ta med seg karakterkortet hjem. Academic year in America heter det, og selv om det har vært akademisk har det sannelig vært gøy. Hadde jeg vært hjemme hadde jeg gått på skolen, her i USA er livet mitt så myemye mer.


I helgene er det som regel alltid noe gøy som skjer. Som denne helga, hvor vi hadde bonfire hos en venninne. Det startet å regne så vi flyttet kalaset innendørs. 

Alle skoleoppgavene er ikke like avanserte ;) spansk-klassen er er superkoselig!

Bare noen få tanker mens jeg egentlig burde gjort lekser hehe. Så var det tilbake til prioriteringene da...  Snakkes!

BAHAMAS

  • 15.04.2016 kl. 19:50
  • Reise
  • 3


Beklager for mitt fravær, men den siste uka har jeg vært fullt opptatt med å cruise rundt i Caribbean, ligget på kritthvite strender med krystallblått hav, kysse delfiner og spise på meg sikkert 10 kg eksta grunnet all inclusive. Så dere får ha meg unnskyldt, men nå er jeg altså tilbake i Pennsylvania hvor ting går sin vante gang.

Bahamas dere, wow. Trodde jeg konstant gikk rundt med et instagramfilter foran øynene, for det var virkelig for fint til å være sant. Plassen var nydelig med stor N. Jeg har alltid hatt en særegen greie for blått hav, så denne plassen tok virkelig pusten fra meg. Jeg hadde det såå fint, og sitter igjen med en følelse sammenlignet med kjærlighetssorg siden jeg innser at turen er historie. 

Dagene var i grunn slappe med stranda som nærmeste nabo og sola brennende fra morgen til kveld. Fikk også koset litt med noen delfiner, som ble avsluttet med et vått og deilig kyss #blessed. Nydelig mat ble også tatt inn på høykant, men når du setter deg ned på en restaurant og innser at du har minst 4 gafler skjønner du at du kommer til å spise litt vel mye. Men det var absolutt verdt det <33









Sukk for en fin plass. Håper ikke det var siste gangen jeg satte beina mine på denne øya.
 

EASTER

  • 27.03.2016 kl. 04:06
  • USA
  • 0

Endelig ble det ferie her i gården også. Fire dager fri fra skolen her er visst helt amazing, det er den lengste påskeferien de har hatt på år. Den "lange" ferien skyldes en varm vinter med lite snowdays, så vi trengte ikke å gjøre opp for dager med stengt skole pga snø. Selv om det er ferie er det trening da, siden vår første konkurranse er på tirsdag. Så med fire dager fri fra skolen må tre av de brukes til trening og konkurranse. Men denne helgen er heldigvis fri, og i morgen er det easter. Her som ellers henger de en dag etter, så som at vi åpner julegaver på julaften og får påskeegg på påskeaften, åpnes julegaver første juledag og påskeeggjakt og påskekurv (plass til mer godteri i en kurv enn egg. Her har vi i Norge noe å lære fra o'store America) finner sted første påskedag.

Håper alle der hjemme får en finfin påske med masse godteri, krim, kvikklunsj, ski og hyttekos. Slenger med noen bilder i kronologisk rekkefølge tatt siden sist innlegg. Enjoy ;*


Nå som så og si alle vennenne mine har fått lappen her, utnyttes det på høyt nivå. Så forrige fredag dro vi ut å spiste lunsj etter skolen siden vi alltid slutter tidlig på fredager, så var det trening etter lunsj.

Feiret også vertsmor 50års dag sist helg. Hipp hurra for henne! Etter bursdagen dro jeg ut med noen venninner på bowling og på iskremstedet som endelig har åpnet etter vinteren. Folk er helt crazy etter den isen, og fra meg som egentlig ikke liker is så godt så skal det sies at den isen er god.

Fått uniformer for friidrett. Nå mangler jeg bare spikes, så er jeg redan for min friidrettskarriere. Med mine ferdigheter så er det spådd til å være kortvarig hehe.

Været er upåklagelig da. Joggetur i 25 varmegrader med tusvik og tønne på ørene er absolutt ikke feil.

I går dro vi på shopping og neglene mine fikk endeig en oppfriskning. Nå som cheersesongen er over *sukk* kan jeg endelig ha farge på neglene, og jeg vet ikke sist jeg har følt meg så fabulous som jeg gjør nå. Bildet nummer to tok jeg egentlig bare med fordi det er sykt komisk hvor mange speilbilder som lurer seg inn på mobilen min kun på et par uker, om dere ikke har fått med dere det enda haha :))

I dag pyntet vi egg og jeg serverte nydelig risengrynsgrøt som vi spiste mens vi så film. Ferielivet er ikke så aller verst :)

HOW FREE ARE YOU ON MAY 13?

  • 14.03.2016 kl. 01:59
  • USA
  • 0

Made with Repix (http://repix.it)

Hei dere. Mitt fravær skyldes mitt travle liv. Men hvor interessant er det å høre at jeg er travel hele tiden. Vell, det er i alle fall det jeg er. Nå som friidretten har startet opp for fult er det trening hver dag etter skolen. Så jeg forlater huset før klokken syvom morgenen og kommer ikke tilbake før etter fem. Men denne første uka med friidrett har ikke vært så alt for ille, siden gradestokken viste over 25 grader og solen skinte. Så selv om jeg ikke kom til en sørstat er ikke været så alt for ille likevel. Og siden jeg er en vassekte nordmann, så er det vel ingen bedre måte å starte dette innlegget på enn å snakke om været.

På tirsdag hadde vi forresten lockout på skolen, på grunn av en bombetrussel. USA ass. Så da ble vi stengt inne på klasserommet til de fikk undersøkt bygningen, så ble vi sendt hjem rom for rom fulgt til bussen av en bevæpnet security guard med bombesikker vest, sånn just in case. Så da fikk jeg opplevd det også. Alt er bra nå altså, null stress. Trusselen var ment til en skole med samme savn i Georgia, så det var bare en feilmelding for oss i Pennsylvania. Likar det og si.

På fredag var jeg over hos en venninne. Skikkelig morro. Vi var mange folk fra skolen og hadde bonfire, s'mores, musikk og latter. Jeg ble også spurt til prom sånn offisielt. Jeg ble med ei venninne opp i andre etasjen, og når jeg kom ned trappa sang alle sammen den amerikanske nasjonalsangen mens han som spurte sto i enden av trappa med en rose, en pose med noe godteri jeg liker og en plakat som sa "On a scale of one to America how free are you on May 13?". Jeg ble skikkelig overraska, og det var så koselig at alle sammen hadde arrangert og planlagt det for meg.




I går dro vi til nabobyen for en St. Patrick's parade. Og her ser dere frokosten, start alltid dagen med et smil si :) #USA

 

BABY SHOWER

  • 28.02.2016 kl. 23:54
  • USA
  • 0

Hei dere. Som jeg navnte tidligere denne helga så skulle jeg på baby shower i dag. Det var virkelig en fin opplevelse, som jeg skal ta med meg hjem til Norge når jeg skal ha kid (om en god del år ;) ) Det kan sammenlignes med en konfirmasjon, hvor det ble servert mat, dessert og åpnet pakker. Men vi hadde også forskjellige leker, og jeg vant den ene! Det var om å lage den beste babyen ut av modelleire. Møtte også tidenes amerikaner der, og han tok med like gjerne ut på en liten quadride. Det var han som eiet lokalet og hele området, og han viste meg hvor han skulle bygge sitt nye hus, med balkong over en klippe så du kunne se rett ned i en elv sånn 100 meter under føttene dine. Han skulle også bygge en trehytte med aircondition og flere rom. Zipline og hester hadde han også, så vi utvekslet nummer så jeg kunne komme tilbake og prøve ut ziplinen og ri på hestene. Haha, og med tidenes amerikaner så mener jeg cowboy-hatt og boots. Bor man på landet så bor man på landet si.



Kakebordet var fylt med cupcakes i alle mulige fasonger og smaker, i tillegg hadde de smågodt. Så du kunne ta deg en pose og fylle opp med dine favoritter.

Vi fikk også navnelapper. Om noen kalte meg Rebecca kunne jeg stjele klesklypa dems, og den som hadde flest klesklyper når festen var over fikk en premie. // Her ser dere hva jeg spiste ♥mac n cheese♥ og noen andre uramerikanske greier.

Babyen jeg lagde og premien jeg fikk velge meg ut.

Det var en skikkelig fin dag i dag med nærmere 20 varmegrader. Håper virkelig på at det holder seg slik og at våren er på vei.
Processed with VSCOcam with hb1 preset
Meg og min nye venn, Sophie.

LOST MY VIRGINITY

  • 27.02.2016 kl. 03:53
  • USA
  • 0

Haha, der tok jeg en mammatilmichelle. Fancy overskift, så handler egentlig bare innlegget om at jeg dro til Chipotle for første gang denne uka. Det er en mexicansk fastfood restaurant som alle har snakket om her, og som jeg har følt meg litt vel utenlandsk og abnormal når jeg aldri har vært der. Så i går etter trening tok Abbie og jeg sakene i egne hender og kjørte dit for en etterlengtet middagsdate. Og hallo, jeg skjønner hvorfor folk snakker om det, fordi det var jo faktisk veldig godt!


Ellers så kan jeg beskrive denne uka med ett ord: travel. Dagene har virkelig gått i ett fra morgen til kveld, og jeg har aldri i hele mitt liv sett så mye fram til å sove utpå på en lørdag som det jeg gjør nå. Mandag var det play off game igjen, og siden vi drar i samme buss som spillerne er vi der alltid skikkelig tidlig og reiser hjem sent. Så på tirsdag var det et mareritt å stå opp. Tirsdag etter skolen var det friidrett, og det var dødsfint vær så vi kunne løpe ute på banen! På onsdag var det igjen basketkamp, og denne gangen tapte de så nå er det over og ut. Det er ikke bare over for basketballguttene, men jeg hadde også min siste kamp som cheerleader :'((. På torsdag var det trening etter skolen, men denne gangen var snøstorm ute så vi holdt oss inne. Pennsylvania i et nøtteskall dere. Etter trening var det som sagt middagsdate på Chipotle før Abbie og jeg dro for å se skolens musikal. High School Musical vibes på høyt nivå!

Ellers så fant jeg endelig the perfect prom dress (ballkjole) sist helg, så nå gleder jeg med skikkelig til skoleballet som er i mai. Haha, folk her er så gira at alle er dødstidlig ute. Jeg fikk meg også date denne uka, en av guttene i spansk-klassen min spurte. Så nå er jeg all set :))

I dag har jeg vært på bowling og nå skal jeg snart legge meg (og sove uten å må stå opp grytidlig <3). I morgen tror jeg at jeg igjen skal på musikalen, denne gangen med noen andre jenter. På søndag skal jeg på babyshower, så denne helga blir nok å fly unna som alltid. 



Det at folk sier at utveksling er bedre etter jul kan jeg virkelig skrive under på. Selv om tida flyr unna og hverdagene er hektiske har jeg det skikkelig kjekt her! Håper alt står bra til hjemme også ♥

LEVER FOR HELG

  • 15.02.2016 kl. 03:32
  • USA
  • 0

Ingenting er bedre enn når klokka slår 12 på fredag og helga ringes inn. Med en hverdag med cheerleading, friidrett, lekser, prøver og innleveringer i ett sett skal jeg si dere at helga er gull verdt! Selv om vi får lekser over helgene </3
På fredag etter skolen dro jeg på skitur med skolens skiklubb. Hadde glemt hvor artig det faktisk er å stå på ski. Det var helt herlig. Eller, det var helt herlig helt til han ene jeg var på ski med brakk kragebeinet. Black Diamond kan være litt heftig kan man si. Så da ble skituren avsluttet på akutten, med gjenoppliving av død telefon på grunn av 15 minusgrader for å så ringe den ellers så laydback'e læreren som ble helt fra seg stakkar. Etter å desperat ringt rundt til alle som var med for å gi beskjed om at vi måtte dra hjem tidligere kom vi oss omsider hjem. Neste skitur blir forhåpentligvis litt mindre dramatisk.


Processed with VSCOcam with a6 preset

I går var jeg på prom dress shopping med ei venninne. Skoleballet er i mai, så vi var bare ute for å prøve litt forskjellige kjoler og få noen ideer om hvilken retning vi vil gå. For med utallige ulike varianter og farger er det lett å bli litt overveldet (haha måtte oversette dette ordet fra engelsk til norsk, det stakkar norsken min er ikke tipp topp for tiden).

I dag er det Valentine's Day. En mye større deal enn det er hjemme i Norge. Vi valgte å bare være hjemme, siden alle andre er ute. Så vi drar heller ut i morgen for en finere lunsj, forhåpentligvis uten milelange køer. Vi har nemlig fri fra skolen i morgen ♥♥ Du er så spesiell mamma, at skolene holder stengt for bursdagen din! Neida, det er presidents day eller noe i den duren. Jeg er bare evig takknemlig over å kan sove lenge på en mandag. Har basketballkamp i morgen da. Både jente- og guttelaget gikk videre til Play Off's, så har heldigvis noen kamper igjen å cheere for før sesongen er helt over!




Gaver fra den koselige vertsfamilien min. Pandora armbånet mitt begynner endelig å ta form.

UVITENDE

Speak, organisasjonen min, sendte meg en e-post før helga. De lurte på om jeg hadde noen bilder å dele med de, som de kunna sette inn i katalogen deres. "Det hadde vi og framtidige elever satt stor pris på." Framtidige elever. Jeg husker når jeg var en av de. Jeg leste titalls utvekslingsblogger, fulgte minst like mange på instagram og var i ekstase hver gang speak la ut en nytt reisebrev fra en av studentene sine. Selv om jeg trodde jeg visste alt om hvordan det skulle bli, var jeg fullstendig uvitende.

Når jeg sendte inn bildene til Speak hadde jeg valgt bilder som viser den lyse siden. Og misforstå meg rett, de fleste av dagene her er lyse. Jeg koser meg utrolig mye. Men de spente, uvitende elevene som setter seg på flyet i august for deres store eventyr vil også møte noen dager med sterk motvind. Det gjør vi alle. Mange av bloggene jeg fulgte fortalte at det kom til å bli hardt, men jeg vil ikke si at hardt er det rette ordet. La oss kalle det utfordrende og nytt.

Nå er det over 6 måneder siden jeg reiste fra Norge. Jeg var så klar for denne reisen at jeg holdt på å sprekke. Når jeg sa ha det bra til venne mine felte jeg ikke en eneste tåre. Jeg var så reisesyk at jeg ikke innså at det var 11 måneder til jeg så de neste gang. Når mamma tørket tårer og snufset på sidelinja ba jeg henne holde det inne, det var da ikke en så stor deal. Men som ung er man uvitende. Og er det en ting jeg har lært på mine snart 18 år, så er det at mamma som oftest alltid har rett, selv om jeg så og si aldri vil innrømme det.
Jeg var så høy på de sommerfuglene i magen i ukene før jeg reiste at når jeg satt på første fly var jeg så tom som jeg aldri hadde vært. Jeg følte meg som et skall. Et tynt, skjørt skall.



Jeg gråt ikke før mamma gjorde det i yttergangen hjemme, og husker det siste hun sa før jeg dro. "Ikke vær lei deg, dette er drømmen din Rebecca. Vær deg selv og ting vil bli bra. Vi vil vente på deg her hjemme." Her hjemme. Selv om jeg visste at jeg skulle reise alene, kom det nesten som et sjokk. Jeg var alene nå. Jeg hadde unngått å tenke på at jeg skulle reise alene så lenge at jeg nesten hadde glemt det. Bilturen inn til flyplassen var merkelig. Det var bare meg og pappa. Nå var det kun pappa igjen å si ha det til. Pappa lar seg ikke pile på nesa lett, så jeg trodde ikke det skulle bli så vanskelig å si ha det til han. Men det tror jeg sannelig var den aller værste å si ha det til. Folk som kjenner meg vet jeg ikke gråter så lett, i alle fall ikke i offentlighet. Og siden pappa heller ikke gråter, var jeg sikker på at dette skulle gå fint. Men det gjorde det ikke. Jeg felte ikke bare en tåre, jeg gråt. Jeg oppriktig hulka når jeg gikk inn på flyet. Pappa ga meg et simpelt tørkepapir for å tørke bort tårer og maskararester. Det papiret har jeg enda. Jeg gråt fordi jeg innså at jeg hadde sett alle jeg kjente for siste gang på nesten ett år. Hva kunne skje på ett år? Det visste jeg ikke. Det visste ingen.

Men fra det øyeblikket jeg satt meg på flyet gikk det bare en vei. Det gikk opp. Bokstavlig talt hehe. Jeg hadde vindusplass, min favoritt. Jeg så ut av vinduet og tenkte at neste gang jeg ser disse omgivelsene, da sitter jeg med utallige nye opplevelser og minner. Nå var det ikke noen flere å si ha det til, så det var heller ikke noe mer å grine av. For hva var vel vitsen med å grine over noe man ikke kan gjøre noe mer med?


Det tynnet skallet jeg følte jeg var når jeg gikk inn på flyet på Væres var igjen fylt. Det var fylt med forhåpninger og glede. Jeg var nervøs og spent. Jeg var redd. Livredd. Men aller mest var jeg stolt. Jeg var stolt over meg selv og hva jeg gjorde.

Jeg har opplevd mer de 6 siste månedene enn jeg har gjort de 6 siste årene. Det var absolutt verdt å dra, selv om det var utrolig vanskelig der og da. Hver dag her er heller ikke en drøm, tvert i mot. Men det er spennende. Selv om jeg gjerne sender snapper og legger ut bilder av Victoria Secret-bagene i hånda, av venninner godt plassert i ei myk hotellseng, cheerleading eller kule, typiske amerikanske ting, så er det fordi det er det jeg vil dere skal se. Jeg vil at dere skal se utsiden av den blanke medaljen. Jeg sendte også organisasjonen min bilder av gullet. Av de dagene hvor livet smiler og jeg er høy på tilværelsen her i USA. Baksiden av medaljen møter jeg også på i ny og ned, men langt mindre nå enn i begynnelsen. Nå føler jeg at jeg alltid har vært her, og at dette er hjem. Derfor blir jeg nesten igjen sjokkert når jeg innser at jeg om litt skal forlate dette og vende snuten til Norge. For det er jo Norge som egentlig er hjem.

Nå har vertsfamilien allerde funnet neste år student, og jeg kan ikke tro at det nå er meg den jenta hører om når hun spør hvordan hverdagen er i USA. Jeg husker for et år siden når jeg satt hjemme i Norge og leste om oppdateringer på deres daværende student. Jeg syntes hun var så heldig, for det var jo hun som var der i daværende minutt. Nå er det meg. I august setter den jenta seg på flyet, like uvitende som jeg var et år i forveien. Og på den tiden sitter jeg hjemme hvor alt er som før, bortsett fra meg. For jeg tar ikke bare med meg et par nye klesplagg hjem. Jeg kommer hjem som en mer voksen og forbedret utgave av meg selv.

 

SENIOR NIGHT

I kveld var det senior night. Det er en kveld hvor alle seniorene (avgangselevene) som har deltatt i en sport blir presentert, får tildelt gaver og blir hedret. Jeg er jo egentlig ikke en senior på skolen her, men siden dette er mitt siste (og eneste) år på SMHS går jeg under en senior. Så i kveld fikk jeg gå ut på gulvet og skinne :)) Foreldrene går også ut sammen med elevene, mens deres deltakelse for skolen og fremtidsplaner blir opplest. Det var veldig spesielt og fint. Tenkt at lille meg fra bittelille Norge har vært med å gjort en forskjell på en amerikansk high school. Absolutt noe å ta med seg senere i livet.

Nå skal jeg snart hoppe til køys, for i helga skal jeg ta med meg ei venninne og dra på miniferie med vertsfamilien. Vertsbror blir 18 år imorgen og det skal feires. Hipp hurra!


Vertsmor og meg.

Gavene jeg fikk. Noe var fra skolen og cheerlaget, mens bamsen med skolemaskotens navn på og det fra pandora var fra vertsfamilien. Fikk en cheerleader-megafon til å sette på pandora armbåndet mitt, så nå skal den lille cheerleaderen i meg være med meg resten av livet.

THE SWEETEST PLACE ON EARTH


I helga fikk vi omsider dratt til den konkurransen som ble avlyst på grunn av snøstorm. Og den konkurransen var ikke hvor som helst, den var i Hershey aka the sweetest place on earth. Og som sikkert kjent, amerikanere liker å dra ting helt ut. Så hele byen så ut som rene sjokoladefabrikken til Willy Wonka hvor til og med lyktestolpene var formet som Hershey kisses (sjokolade). Vi hadde også en fornøyelsespark rett utenfor hotellvinduet, men den var stengt for vinteren. Kjipt ://

I alle fall, vi dro torsdag etter skolen. Vi ankom hotellet ganske sent og gjorde oss klare for fredag, den store konkurransedagen. Vi konkurrerte på morgenen, og gikk videre til semi-finalen dagen etter. Så resten av fredagen ble brukt til sjokoladefabrikken (♥♥), middag med laget, bading i svømmebassenget på hotellet og party all night long :)) Sistnevnte var ikke optimalt siden vi måtte opp klokken 6 lørdags morgen, men som de sier you only live once.

Det ble en 8. plass til slutt. Men å være det 8.ende beste coed laget i Pennsylvania med bare en gutt, kan man si seg godt fornøyd. Vi hadde det i alle fall dødsgøy, og jeg kommer til å savne mine med-cheerleadere når tiden for hjemreise kommer.







Vi var ute å spiste på finere restauranter altså, men jeg har alltid en greie av å ta bilde av maten som er skikkelig amerikansk. Pizzapretzel liksom??


USA STENGT

  • 23.01.2016 kl. 19:05
  • USA
  • 2

God helg. Selv om plassen hvor jeg bor er godt vandt med snø, blir det et stort hysteri når den først kommer. Virker litt som verden stopper opp egentlig. I helga skulle jeg egentlig vært på cheerkonkurranse, men den ble utsatt til neste helg. Alle aktiviteter som var planlagt for helga er avlyst og i går var vfar å hamstret mat siden det var meldt snø og det var usikkert neste gang vi kunne komme oss på en butikk. Midt oppi alt dette hysteriet sitter jeg å ser ut vinduet og tenker at om dette hadde vært hjemme hadde vi ikke vært trege til å finne fram skiene og kvikklunsjen. Men en slapp helg inne er ikke feil i ny og ned det heller, og blir det enda mer snø kan vi kanskje håpe på snowday og langhelg også. Det er allerede flere skoler som har stengt rundt omkring, og på tirsdag hadde vi selv en delay. Det betyr at vi begynner på skolen 2 timer senere slik at de får brøytet veiene og varmet opp skolen. Det var digg det, og våkne av meg selv, bruke all verdens tid på badet og fortsatt rekke skolen. Og det beste av alt, vi sluttet til vanlig tid. Så håper på masse delays framover :)


Som jeg nevnte tidligere så skal jeg jo begynne på friidrett til våren. Vel, det starter visst neste uke noe som var litt brått på for min del. Så jeg har allerede lagt bak meg 2 treningsøkter denne helga, og wow den kondisen må det jobbes med. Men med nytt, fresht treningstøy er i alle fall motivasjonen på topp.

Profilbilde

REBECCA OPEDAL

Jeg er en eventyrlysten jente fra Trøndelag. Skoleåret 15/16 er jeg utvekslingsstudent i Pennsylvania, USA. Instagram - rebeccaopedal

+ Venneforespørsel
+ Kontakt




Siste innlegg



Design og koding av
Silje Lien Design
hits